Ska hilsa...

"Ska hilsa!"

"Kem då fra?"

"Sandnes!"

"Sandnes?"

"Ja!"

"Ka meine du?"

"Ska hilsa fra Sandens! Byen vel!"

"Byen?"

"Ja, ska hilsa fra byen Sandnes!"

"Du feile någe!"

"Nei, sko hilsa!"

"Du kan kje hilsa fra enn by vett du!"

"Kan eg vel! An sa eg sko hilsa"

"Bya kan kje snakka!"

"Kan di vel! E du fydde i Sandnes så hørre du an snakke te deg!"
"Ja vel, ka sa an så, denne byen din?"
"An sa an savna deg"

"Savna meg, koss sa an det?"

"Hørr her, det e din by, du e fydde her, å når du har vorre vekke lenge så sei an att an savne deg"
"Ka måde då på?"

"Du hørre det på pulsen. Du hørre det på kjerkeklokkå når u slår. Du hørre det på bådane så blåse! På toge så komme inn på stasjonen å e liga skoffa kver gong du ikke går av! Du må forstå atte du hørre te her. Sobebilen så kviskre i gadene. Foglane å duene så fyge mydlå huså å leide itte deg. Men nei, du komme ikkje. Darfor sko eg hilsa!"

"Har det rabla for deg?"

..

"Byen leve. Å når byen leve, så lengt an. An lengte itte deg. Forstår du nå det?

Du ser byen e akkurat så et menneske. An har jerta"

"Ka? Jerta?"

"Kulturhuse e jerta. Byen fekk nytt jerta for någen år siden. Det holle byen i gang liksom"

"Ja vel, å ka e for eksempel armane då?"

"Armane e lengselen. Lengslen itte byen me bur i. Har du allre lengta tebage?"

"Jo, eg har jo det... men beinå då, ka e beinå?"

"Beinå e udviklingen. I Sandnes e dar udvikling heile veien. Me går allti nye veie i denne byen, me stopp ikkje opp!"

"Å denne kroppen din har vel håve åg då?"

"Ja, klart det. Adle me så bur dar e håve, va det så vanskeligt då?"

"Nei eg ser det!"

"Nå bjynn eg å liga deg!"

"Men håre då. An har vel hår på håve denne kroppen?"

"Adle skogane e håre. Håre så legge seg så fint. Langt bølgane hår"

"Longene då? Adle må pusta!"

"Longene e alt så sjer. Absolutt alt. Det e det så holle liv i byen."

"Øyrene, å auene?"

"Det e sånn så oss så bur dar ser å hørre byen!"

"Eg forstår det jo på enn måde, Sandnes leve å har sjel, å adle så e fydde der å har vokst opp i Sandnes, di hørre liksom te der?"

"Ja, nå e du dar!"

"Det betyr atte byen  har brukt for meg på en måde å savne meg? Sko eg komma jemmom enn tur å se koss det står te?"

"Ja, det syns eg!"

"Kan du hilsa tebage å sei atte eg komme enn tur te heljå?"

"Yess, det kan eg, me glede osse, å så ska eg visa deg någe! Eg ska visa deg koss byen leve å blomstre! Det e eltt å se! Å så ska eg lera deg å lytta te stemmen ans. Det e ikkje så vanskelit så det hørres ud! Bare kom du! Du e allti velkommen te Sandnes! Du vil kjenna an vil je deg et fast hånntrykk å sei velkommen tebage!"

"Ver så snille! Ikkje bjynn ijenn..."