I dag var det endelig klart for sessongens første o-løp. Har ikke løpt orientering siden i fjor høst. (Har ikke løpt vanlig heller...) Så dette skulle bli spennende. Regelen er at jeg kan selvfølgelig ikke gå ned en klasse fra i fjor så da ble det D17C løype. En runde på ca 3 km. For utenforstående en pingledistanse, men her snakker vi O og her er ingenting pinglete!
Lite visste jeg at det fremdeles ligger snø på Hellemyr og løypelegger har bligsa på A-løype når han slang ut postene. Løpet ble en kamp mot ikke bare elementene men også meg selv. En kamp fra start til slutt om det var kroppen eller hodet som skulle ta hjem seieren. Kroppen sa : "Dette går rett til helvete og gnagsårene vil bare bli verre å verre helt til du blir en treningskrøpling de 2 neste ukene. Bryt!". Hodet sa: "En post til så blir alt så mye lettere. En bakke til så ser du nok posten på den andre siden. Smerte er relativt, du har hatt det verre".
Hodet vant og jeg kom i mål etter 1:15:24. Med en vinnertid på drøye 55 minutter var ikke dette dette et løp for historiebøkene, men jernviljen skal ha premie for godt jobba!